tirsdag 2. februar 2010

Velkommen!

Det finnes åpenbart mange former for smerte. Jeg prøvde å finne en smerteblogg, og ved et kjapt søk i Google, fant jeg brazilian wax-smerte, fødselssmerte, hjertesmerte, pengesmerte, magesmerte.. Og etter langt og lenge fant jeg et bittelite utvalg relevante blogger og artikler.

Men, da var det "kampen mot smertene" og "brev til ikke-kronikere". For ikke å glemme historiene om "da livet viste seg så skjørt, og ble snudd på hodet", og "alle drømmene svant hen". You get the picture. Og jeg sier ikke at det ikke er sånn. Jeg kjenner meg bare ikke igjen i det.

Jeg legger litt av skylden på media for å ha hevet temaet fra et jordnært nivå, til å nærme seg Märthas englenivå. Alle disse ukebladartiklene om Gunvor (45) som spiste blåbær og ble kvitt fibromyalgien sin. For ikke å glemme de som fikk et bedre liv etter at de begynte med positive thinking og mindfullness. Men mer om det senere, jeg lover.

Jeg sliter rett og slett med å finne noe gjenkjennbart. Noe som gir meg aha-opplevelser og verktøy jeg kan bruke når jeg er på vei ned kjellertrappa. Det nærmeste jeg har kommet, er faktisk ME-bloggene. De har funnet sin "greie" og har et lite stort nettverk av bloggere som gir hverandre tips og gode klemmer i kommentarfeltet.

Hvor er kronisk smerte-bloggene? Er det noen der ute? Eller er jeg helt alene om å være under 50, med invalidiserende smerter og nerdete interesse for sosiale medier?

Jeg er en kreativ sjel og på vei ned kjellertrappa blir jeg som regel litt desperat etter utløp. Så jeg fikk en åpenbaring - ikke gjennom skytsengler eller krillpiller - men gjennom min kjære utkårede, som satt tålmodig i sofaen og hørte på meg som øste ut edder og galle. Jeg forbannet kroppen min og gråt over fremtiden. Plutselig slo det meg at jeg var i ferd med å bli nøyaktig det jeg hadde fryktet: En som overkommuniserer smerten til sine nærmeste. En som blir smerten.

Jeg ender opp med å snakke i sirkel. For jeg vet jo at Mannen vet at jeg har det vondt, han vet hva jeg tenker på, hva som bekymrer meg og at jeg er lei meg fordi jeg ikke kan lage middag akkurat den dagen. Eller den uka. Derfor må jeg finne en måte å få utløp, slik at internetten kan være min personlige punchingbag når livet er litt kjipt.

Det er viktig for meg å understreke at dette ikke vil være noen klage-blogg. Smerteproblematikk er noe jeg er både personlig og faglig interessert i, noe jeg har dyp og bred erfaring med. Jeg tråler internett etter forskning, gode råd og fagstoff. De ønsker jeg å dele med fler, slik at andre kan få de verktøyene jeg allerede har i verktøykassa mi. Kanskje kan noen bidra til at jeg får fler. Å leve med smerter er en prosess. Kanskje er du enda ikke der jeg er, eller kanskje har du vært der.

Bill.mrk "blir du med på reisen?"

6 kommentarer:

  1. "Hvor er kronisk smerte-bloggene? Er det noen der ute? Eller er jeg helt alene om å være under 50, med invalidiserende smerter og nerdete interesse for sosiale medier?"

    Nei! Du er ikke alene:)

    Men iblant lurer jeg på om kronikerne er for slitne eller har for vondt til å sitte foran datamaskinene og networke...

    Jeg har gitt opp å blogge om smerte på norsk, har mye større netverk innen helse på engelsk. Starta bloggen 365painfreedays den 1 januar, og skriver innlegg med ett nytt smertemestringstips hver dag.

    Har du lyst/krefter til å være samarbeide så er det superkult:)

    SvarSlett
  2. Dette var veldig interessant! Jeg er en av ME-bloggerne forøvrig, og ME er også en tilstand der mange av oss lever med kroniske smerter (en god del har også tilleggsdiagnoser der dette er et problem). Jeg tror det er et behov for denne bloggen, og jeg gleder meg til å følge deg videre. Du er lagt til i min RSS-feed og jeg håper å kunne komme "på besøk" her når formen tillater det.

    PS: Hadde vært fint om det fantes et valg for å kommentere med navn/url for oss som hoster blogg selv. (Tror det finnes noen instillinger på det?)

    SvarSlett
  3. Anna: Så fint å høre! Du har nok helt rett i at det er større muligheter med internasjonalt nettverk. Norge er jo også sinker på smerteforskning. Jeg vil veldig gjerne samarbeide meg deg, send meg en mail om du har noen ideér! :)

    Serendipity: Jeg har fulgt med på bloggen din lenge, og syns du har veldig gode innlegg som jeg kjenner meg igjen i! Jeg ser at symptomene mine har mye til felles med ME, noe som er interessant med tanke på hva et overstressa sentralnervesystem kan gjøre.

    Syns dere bloggen er lettlest? Eller bør jeg flytte innleggsfeltet over på venstre side? Jeg blir ikke helt venn med disse template-bloggene.

    SvarSlett
  4. Jeg synes bloggen er lettlest og stilig. Vet ikke hvordan det funker med kommentarer og URLs...kanskje Serendipity vet mer?

    Kjempekult om vi kan samarbeide, jeg har begynt å forstå hvordan å bruke twitter for å få MASSE spennende helsenyheter fra hele verden, har begynt å lage en liste der jeg bare får inn helserelaterte greier.

    Min svakhet nå som jeg bor i sverige er at jeg ikke får med meg hva som skjer i helse- og trygdedebatten i norge. Sigrun's blogg er en veldig bra kanal, men der er det mest fokus på psykisk helsevern (som jeg også har tusen meninger om og dårlige erfaringer fra). Er enig med deg Smerteblogg (og Sigruns retweet som ledet meg hit): Hvor er smertebloggene?

    Sist jeg så noen statistikk var det anslått av 500.000 nordmenn led av kronisk smerte pga muskel & skjelettlidelser alene. Hva med resten?

    Jeg har vært "profesjonell pasient" og levd med kronisk smerte siden jeg fikk RA som 20 åring. Seinere brakk jeg ryggen og enda seinere fikk jeg whiplash, nå er jeg 35 år og overaskende velfungerende, mest fordi jeg har rømt fra det norske helse-uvesenet...

    SvarSlett
  5. Serindipidy - du kan jo lenke bloggen din fra brukerprofilen, så kan man finne den på den måten... eller?

    SvarSlett
  6. Kommentarene er fikset, takk for tips!

    Når det gjelder manko påsmertebloggere, så tror jeg vi bare må stikke fingeren i jorda og innse at majoriteten av smertepasientene er 40+. De bruker Facebook, forskjellige forum og ning-nettverk. Mange vet antakelig ikke hvordan de lager blogg? Og mange forbinder vel blogging med utlevering kanskje? Jeg vet ikke.

    Jeg har funnet et par norske forum, men har ikke følt meg "hjemme" der. Twitter er en kjempefin måte å holde seg med i debattene på!

    Jeg skal prøve å ta opp litt helse-/trygdedebatter. Nå raser jo sykemeldingsdebatten. Leser du norske nettaviser? :)

    Og hva endret seg når du flyttet til Sverige? Send meg gjerne en mail på smerteblogg@gmail.com

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for tilbakemeldinger :)