Energiøkonomisering

Jeg har laget et fint innlegg om energiøkonomisering i hodet mitt. Noe må man jo finne på når livet har blitt levd fra senga de siste dagene. Men, så skjønte jeg at jeg måtte energiøkonomisere litt til, så innlegget får bare vente.

De siste ukene har vært ganske shitty. Batteriet er fullstendig utladet, og med det øker smertene. Så den siste tiden har bare vært en eneste smertetåke som jeg ikke får kontroll på uansett hvor mange mestringsteknikker jeg har i verktøykassa mi. Så jeg er litt i kjelleren. Med smertene øker følelsen av håpløshet, det er ikke alltid like lett å akseptere at det er sånn. Jeg føler jeg går gjennom sorgprosesser hver eneste gang jeg har dårlige perioder. Jeg blir lei meg, føler sinne og sorg, føler meg som en byrde for mine nærmeste. Heldigvis klarer jeg å karre meg til tanken om at det går over.

Imens prøver jeg å lære meg å være litt mer glad i meg selv. Motivere meg til å gjøre givende ting selv om jeg har vondt. Akseptere at det finnes viktigere ting enn å rydde ut av oppvaskmaskinen. Innse at det går an å gjøre ingenting uten at det er noe galt.

Det er utrolig hva smerter gjør med hjernen din. De forvandler den til en grå saus som ikke klarer å konsentrere seg eller huske ting. Derfor er det veldig greit å se litt søppel-tv, høre en lydbok eller se en film eller serier. Ikke sette så  mange krav til det stakkars overarbeidede sentralnervesystemet. En av mine beste mestringsteknikker er avledning. Det har funka i alle år!

Jeg oppdaga baksiden av teknikken min i det jeg skulle lære mindfullness av en psykolog på en rehabiliteringsinstitusjon. Være i meg selv? Hæ? Skulle jeg gå rundt der og kjenne på meg selv i 20 minutter? Etter fem minutter hadde jeg så vondt at jeg hadde ikke lyst til å være i meg selv lenger. Det gjorde jo vondt!

Så jeg feiger ut og henleder oppmerksomheten min tilbake til en film.