Jeg måtte humre litt da jeg fikk brev fra NAV i min kommune. De skulle omorganisere, og saksbehandleren min hadde derfor fått utdelt "brukere født mellom 13 og 18". Jeg går ut fra at de har fordelt brukere etter fødselsdag. Dermed måtte jeg få ny saksbehandler. Min femte på tre år.
Jeg har egentlig ikke hatt så mye negativt å si om NAV. Ja, det kan være vanskelig å få tak i saksbehandler. De ringer deg aldri opp igjen, og det er hyppig skifte av personell. Men jeg er sjeleglad for at jeg bor i et land som har et trygt sikkerhetsnett, og jeg vet at de som jobber i NAV gjør så godt de kan.
Men det er slitsomt og utrygt å få nye saksbehandlere. I NAV-systemet er det saksbehandlere som kontrollerer hva som skal skje i livet mitt. Foreløpig har jeg vært ressurssterk og aktiv. Jeg har lagt frem planer jeg tror er realistisk, og heldigvis fått gjennomslag for dem. Men det er alltid like sårt å forklare situasjonen sin til stadig nye saksbehandlere (som kommer i tillegg til leger og annet helsepersonell). Frykten for å ikke bli trodd sitter hardt.
Derfor overkompanserer jeg med å være ressurssterk "flink pike" som innfrir forventningene. Min fantastiske fastlege sier at jeg må passe på akkurat dét. Det er ikke alle som har kompetanse til å se gjennom forsvarsmuren min, og det kan slå tilbake på meg om jeg noen gang må søke varig ufør. Jeg må bli flinkere til å vise meg sårbar.
Patient Advocacy - an update
for ett år siden
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skrev tidligere om å prøve å bli distrahert når smertene er ekstra intense. Musikk hjelper meg mye. Selv har jeg kronisk hodepine.. Husker ikke hvordan det er å ikke ha vondt liksom. Men dette var en veldig fin blogg, er utrolig bra at du blogger. Som du skrev veldig bra:
SvarSlett"Når jeg startet denne bloggen for over et år siden, spurte jeg hvor det ble av smertebloggerne. Nå vet jeg det.
De har smerter. Og når de ikke har så sterke smerter, orker de ikke å forholde seg til dem."
Ønsker deg veldig god bedring :)